Bosch er en stor aktør innen motor til elsykkel. Motorene deres står på flere kjente sykkelmerkevarer. Merida og Bosch har gått sammen i et elsykkelsamarbeid, og Merida-sykkelen selger godt på kontinentet.
En rekke aktører kjemper om elsykkelmarkedet, som vokser voldsomt. Noen nye aktører har bygget opp egne elsykkelmerker helt fra bunnen av. Emotion er blant dem. Andre tradisjonelle sykkelaktører som Cannondale og Specialized har utviklet el-sykler ved siden av de vanlige produksjonslinjene. Også Merida er blant disse, og har holdt på en stund med sin E-spresso.
Det sitter dempegaffel på denne sykkelen, men 28-hjul og tynne dekk. Det er altså en elhybridsykkel. Jeg testet sykkelen en tur på glatt blandingsføre i minus 4 grader i bratte oppoverbakker. OG nedoverbakker. Men det kommer vi tilbake til.
 Her ser vi batteriet og motoren. Motoren er bygget rundt og under kranken.
Motoren ligger ikke i bakhjulnavet men i kranken, og forskjellen fra en Emotion var stor. Sykkelen har bare en klinge foran,. og all giringen skjer på kransen. Gjerne under belastning fra den overraskende sterke krankmotoren, som responderer når man legger trykk på pedalen.
Personlig opplevde jeg sykkelen i seg selv som stivere, stødigere og raskere enn en Emotion 29'er. Motordriften var noe mer rykkete. Fremdriften var likevel god selv i svært bratte motbakker. Det forteller mye at jeg ble iskald under den 45 minutter lange sykkelturen - mens jeg fikk meg 400 høydemeter oppover. Man får mosjon, og bruker energi, men blodslitet i bratte moter hører manuelle sykler til.
Girsystemet på Meridaen er påkostet - full XT. Et godt girsystem er nok svært viktig. For giringen skjer gjerne under kraftig belastning - motoren slipper ikke opp kraften slik mennesker (som er glade i sykkelen sin) instinktivt gjør når de girer. Slitasjen på drivverket er nok stor. Jeg opplevde likevel ikke feilgiring en eneste gang.
 
Systemet har tre grunninnstillinger, der man kan velge mellom tre "støttenivåer". I tillegg kan man velge en spareinnstilling. På nivået der man får mest hjelp, er rekkevidden naturligvis lavest. Men det pussige er at man ikke bruker mindre fysisk energi på dette nivået sammenlignet med nivået som gir minst hjelp - man bare sykler fortere.
 Og ja - det ER morsomt å bombe OPP steinrøyser og OPP kranglete stier. Sykkelen gjør ikke alt arbeidet, man må tråkke ganske kraftig selv i slikt terreng. Men man kommer opp. Ikke så mye på grunn av den økte kraften, men fordi elmotoren muliggjør helt jevnt moment over steiner og røtter der man på en vanlig sykkel kanskje slurer eller stopper på grunn av dødpunktet i tråkket på lette gir. |
|
| Styringsenheten sitter på styret. Ettersom man slipper krankgir, er venstresiden av styret likevel ren og ordentlig. |
Hvordan gikk det med Schwalbe-dekkene Marathon Winter 240?
Sylinder fremfor spiss
Jeg er jo en kar som er opptatt av dekk. Og tro det eller ei: disse dekkene satt som et skudd selv på rimlagt holke. Det kan henge sammen med piggens utforming. Piggene er relativt færre og sitter ikke midt i rullebanen, og dekket er smalt. Men piggene er sylinderformede med skarp sylinderformet topp, i motsetning til en del andre piggdekk som har mange men spisse pigger. Piggene bet seg rett og slett fast i alt fra isete røtter til glatt veibane. Jeg er imponert!
Noen som har bedre greie på dekk enn meg sier at slike pigger blir fortere slitt, og dermed runde, enn spisse pigger. Så ikke ta dette som en frikjenning av et rimelig dekk. Men som nytt er dekket svært velegnet.
Så til et pussig element i det å sykle el. Og jeg er visst ikke alene om dette.
Fartsblind
Vi som har syklet mye, er naturligvis vant til at hastigheten oppover avløses av en hastighet nedover som er langt større - gjerne med en faktor på 10 eller mer.
Med elsykkel går det fortere oppover. Så hjernen min fortalte meg at det skulle gå tilsvarende raskere nedover. At sykkelen veier nær 30 kilo bidrar også til rask nedoverfart. Jeg ble rett og slett fartsblind. Det gikk i over 60 km/t på grusveien ned mot Strøtvet, i kveldsmørket, i minusgradene og på rimete, glatt føre. Heldigvis ble jeg så iskald at jeg tok meg i det - og reduserte farten til mer normal terrengsykkelfart.
Avlæring
Å sykle elterrengsykkel er ikke som å sykle vanlig terrengsykkel. Jeg må lære det fra bunnen av, og avlære meg en del innlærte terrengsyklingsteknikker.
Elterrengsykler kommer til å endre hvordan vi sykler i terreng, og hvordan vi tenker på alt fra komponentvekt til girutstyr. Og vi kommer til å kle oss bedre, for jammen går det fort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar