Holke rocker

Min nye sykkel - en Hardrocx Stone Machine Winter Edition - har ankommet! Jomfruturen er gjennomført! Og forventningene mine - som var store - er overgått!

Først la meg presisere at jeg nylig er blitt stolt (dog ubetydelig) leverandør til Hardrocx, og i den forbindelse har jeg fått kjøpe en Stone Machine til rabattert pris hos dem. Jeg er altså ikke uten bindinger til dette produktet.

 Sammenskruingsopptur
Det kan ikke få overskygge at dette er en gnistrende bra sykkel - til en rimelig pris.

Oppturen begynte under sammenskruing. Girene var ferdig justert. På hver lille skrue - stem, styrelager, alt - satt høykvalitets fett. Vi som skrur mye sykkel vet at slikt er viktig. Mange norske sykkelbutikker gidder ikke. Her har Hardrocx forsikret seg om kvaliteten til sluttbruker ved å utstyre skruer, lagre osv med fett allerede i produksjon i Asia. Slik lettes arbeidet til forhandlerne som skal skru syklene sammen for kunden ved salg - og en potensiell feilkilde elimineres. Dønn imponerende.

Hvorfor er slike bagateller så viktig? Jo. Sist jeg kjøpte ny sykkel - en adskillig dyrere sak fra en kjede - var sammenskruingen dårlig. En spacer manglet blant annet mellom pedal og krankarm, noe som gjorde at gjengene røk og krankarmen til slutt måtte byttes. Bare en veldig god sykkelmekaniker - Kjetil hos Intersport Drammen - som tok ansvar og ryddet opp i fadesen en søsterbutikk i Oslo hadde gjort - gjorde at jeg ikke leverte sykkelen tilbake. Finishen er viktig. Ikke bare for utseende og så videre - men fordi enhver detalj på en sykkel er sentral for dens funksjon.

Center lock
Jeg monterte Shimano-bremser for første gang. Jeg har vært bittelitt skeptisk til Center Lock. Innfestningen av skiven ligger så tett til sentrum av den - og navet - sammenlignet med 6 bolt at belastningen på mekanismen blir større enn ved 6 bolt. Dreimomentet ved bremsing er større jo lenger ut på skiven innfestingen ligger.

Likevel: Når jeg leser at skivene skal festes i hjulet med 40 nm moment - ja, det står 40, ikke 4 - skjønner jeg at dette er dønn sterkt. Et blikk på de solide skivene er dessuten nok til at jeg vet at de kommer til å tåle en smell - ulikt mine hyperdyre Avid-skiver på en annen sykkel, som jeg elsker, men er veldig redd for.




Fornuftig utstyrDette er ikke en knalldyr karbonsykkel med det letteste utstyret. Dette er en vintersykkel med avtagbare skjermer, solid og fornuftig Shimano Deore-utstyr, og sterke 29'er-hjul. Jeg har kjøpt den for å bruke gjennom vinteren som en erstatning for min karbon 26'er med dyrt utstyr.

Prøveturen fortalte meg at det er mer enn en erstatning - det er en forbedring hva gjelder vintersykling. 29'erhjulene ruller lettere over issvuller. En noe mer oppreist sittestilling gir bedre oversikt og raskere reaksjonsevne blant julestressa bilister. Aluminiumsrammen er svært høy kvalitet og dønn stiv i krankpartiet. Dette overrasket meg. Jeg trodde rimelig krankutstyr på Deore-nivå skulle vise seg å være noe mer ettergivende. Not so. Høy stivhet. Bedre enn FSA-kranker som koster mer. Dette er det ene området på en sykkel som må være helt stivt hvis man skal sykle mye.

Soliditet viktig
Hvorfor er det viktig med solid utstyr på vinteren?

På grunn av saltet og issprenging. Salt dreper alt av stål, og gjør sitt beste for å misfarge, svine til og generelt bedrive ondskap mot aluminium, titan og karbon. Og dekk.

Det vil si at dersom du kjøper en fornuftig sykkel, går den belastning salt betyr for utstyret, utover en rimelig krans og et rimelig kjede istedetfor tandert dyrt utstyr. I tillegg: med mer solid utstyr er mekanismene noe mindre fintfølende enn ved de dyreste utstyrsgruppene. Det er plass til mer snø og is og møkk på drev, i gir og overalt ellers uten at mekanismene blir upresise.

I tillegg kommer at man tryner iblant på sykkelføre. Sånn er det bare. Føret er uforutsigbart. Fortauene blir til brøytekanter. Brøytekantene blir til isvegger. Det er bedre å tryne, og følgelig og banke og slå, en rimelig sykkel enn en kjempedyr - og rimelig utstyr tåler som sagt mer bank. Jeg vet ikke hvor mye en karbonkrank fra SRAM eller FSA tåler av stygt sidefall med meg oppå sykkelen, der krankarmen og pedalen tar all julingen. Men følelsen min er at den tåler mindre enn en aluminiumssak fra Shimano.

Is sprenger
Issprenging tar på mekanismene på en annen måte. Milde timer på dagtid avløses av kalde nattestid, eller friksjon i mekanismer smelter is til vann. Når det fryser sprenges mekanismene litt. Men billige mekanismer tåler mer juling enn for eksempel XTR og XO. (Jeg tror ikke dette gjelder for SRAM XX1/XO1, fordi det er solid dimensjonerte greier med noe færre bevegelige deler. Men jeg vet ikke.)

Uansett pris: En vintersykkel bør passes godt på. Med Stone Machine kan du ta noen snarveier og droppe vedlikeholdet. For den er solid og laget for vinter. Men er du glad i sykkelen din, passer du på den likevel. Jeg vasker alltid sykkelen min kveldstid når det er vinter, og setter den innendørs. Er jeg innom kontoret på dagtid og den må stå en stund ute, skyller jeg rotorer og drev/kjede med vann. Er jeg i eksternt møte med sykkel, prøver jeg å hente vann i drikkeflaska og gjøre det samme. Dette skal jeg fortsette å gjøre med min nye 29'er.

Gummi
Litt om dekk. Suomi Gazza Extreme-settet som sitter på Stone Machine originalt er isdekk med 294 pigger. Dekkets sider er prioritert høyere, med høyere piggtetthet, enn rullebanen. Dekket er noe snillere enn de mest aggressive dekkene fra samme produsent og hovedkonkurrenten.  Dette gjør dekket svært godt egnet til helvintersbruk på alt fra snø, snø til delvis saltede/bare veier og holke. Det er et godt dekk til lange turer.

Det objektive grepet er noe svakere enn grepet til de mest ekstreme dekkene, men dette kompenseres av større hjul. Grepet var overraskende bra. Se under for imponerende korte bremsespor på våt holke over Liertoppen i dag. I forsiktig sving er det et svakt punkt i dekket, mellom rullebanepiggene og sidepiggene. I kraftigere sving sitter dekket svært godt på sidepiggene.

Pigg eller ikke: Man må vite at det er is man sykler på. Aldri sykle langs en issvull og prøv å svinge over i svullens/isens lengderetning. Vekt bak piggen er avgjørende. Balanse og mykhet er nesten like viktig som piggen i seg selv. Hvis jeg skifter disse dekkene i vinter, er det ikke til mer aggressive, men snillere dekk med færre pigger. Gjør jeg dette, vil det være fordi veiene er saltet og jeg skal på langtur.

Sparer setet
Andre detaljer? Setet er fint, så fint at jeg skal ta det av for å spare det og ikke utsette det for vinterjuling. Jeg skal sette på et sete som har sett sine bedre dager, og som jeg er veldig trygg på. Et Selle - selvfølgelig. Styret er bredt og holkene myke. Pedalene ser fine ut - jeg satt umiddelbart på SPD-pedaler og har ikke prøvd dem.

Rammen imponerer. Finishen er strålende, og jeg er litt lei meg for det jeg kommer til å utsette sykkelen for. Linjene fører fremover og hjelper syklisten mentalt å komme frem. Mens jeg har syklet 29'ere før, har jeg ventet med å kjøpe fordi jeg synes de er litt trege i handlingen. Det er ikke tilfelle med Stone Machinen min, som jeg bevisst har bestilt noe for liten (16' til mine 175 cm). Den er kvikk, lett manøvrerbar og har faktisk ikke veldig mye større hjulbase enn min 26'er.

Sinnagaffel
Gaffelen er en skikkelig sinnagaffel. Og den står nok for mye av lekenheten. Null offset. At det var? spør du. Ja. Null offset. Rett som en strek fra styrerøret. Her er det rammegeometrien som hjelper litt til med å slakke vinkelen totalt sett slik at forhjulet ruller over og ikke stopper mot hindringer, men totalbildet er en leken, nesten nervøs front. Den første 29'eren jeg har følt meg hjemme på.

Nå skal jeg ut og teste i terreng. Og kjenne på grensene for dekkene i svinger. Så lenge innerfoten er løs og farten ikke er for høy, går det fint, og det er faktisk en viktig øvelse med nye piggdekk.

Elsykkel er fremtiden!

Jeg har prøvd elsykkel. Og er frelst. Enhver syklist og bilist bør skaffe seg en.

Vær ærlig mot deg selv: Hvis du fikk i oppdrag å utvikle et fremkomtsmiddel og transportsystem som fraktet ett menneske av gangen i fast rute hver arbeidsdag, samt korte turer i ærender - ville du oppfunnet bilen? En dødelig, illeluktende stålkoloss på 1,5 tonn som ikke bare forurenser, men som tusenvis av ganger hver dag snitter møtende biler i høy fart, som den unngår med nød og neppe?

Tog og elsykkel
Nei. Du ville oppfunnet toget. Eller hvis du er glad i å bevege deg: El-sykkelen.

Jeg er syklist. Jeg er glad i å sykle oppover. Jeg er glad i å sykle bortover. Og jeg er glad i å sykle nedover. Jeg sykler gjerne langt - 12-13 mil - og gjerne kort - 1 mil. Jeg sykler på bysykkel, cruiser, racer og terrengsykkel. Jeg liker 26ere, 29ere, temposykler og trehjulsykler.

Jeg sykler også gjerne til jobb. Jeg bor i Drammen og har ofte møter i Oslo. Sykler gjerne. Fin tur. Før bodde jeg i Hakadal og syklet daglig til jobb i Oslo. Fin tur. Jeg jobber litt med sykler. Jeg er kort og godt begeistret for sykkelen som oppfinnelse.

Tørre arbeidsklær
Men skal man sykle langt til jobb i dårlig vær, er man avhengig av dusj på bestemmelsesstedet, samt tørre arbeidsklær, det være seg dress eller kjeledress.

Og det har ikke alle. Jeg bruker ikke sykkelen i kundemøter mer enn en mil unna når jeg ikke kjenner kunden godt, eller hvis været er spesielt stygt. Det tar seg bare ikke ut å komme skitten og svett til folk som setter av tid til deg i sin travle arbeidstid, og dertil måtte skifte av seg regntøy og neoprenovertrekk. Og spise et eple og en banan. Og fylle vannflaska. Og parkere godsykkelen inne. Senest i dag hadde jeg et møte en halv mil unna kontoret. Det lå igjen en dam etter meg på møterommet da møtet var ferdig.  Det rant saltvann fra meg og neoprenovertrekkene mine, og grus og stein hadde samlet seg i mønsteret på vintersykkelskoene og ripet opp parketten til møtemotparten.

Går ikke av seg selv
Derfor har jeg lenge tenkt på elsykkel. Da kunne jeg sykle tre-fire mil til møter og arbeid i mer formelle klær, eller bedre: pakke med meg skift og dress-sko som i dag jeg ikke gidder å dra på når jeg skal frakte det på ryggen. Og slippe å sette meg inn i en bil.

Elsykler går ikke av seg selv som mange tror, men avhenger av at syklisten legger kraft i pedalene (elsykler som har gasshåndtak og går helt av seg selv, er faktisk mopeder). Som syklist kan man velge å slå av motoren hele eller deler av turen, eller få lite hjelp av motoren. I bratte moter kan man få mer hjelp, men må likevel bidra med tråkking selv.

For latsabber?
Sykkel for latsabber, tenker mange. Men det er feil. Elsykkelen skal ikke erstatte terrengsykkelen eller raceren, men BILEN. Det er bilførerne som er latsabbene. Ikke elsykkelførerne, som får god mosjon samtidig som de sparer veiene for kø og miljøet for forurensning.

Norske terrengsyklister er ofte negative til dette supre fremkomstmidlet. Usportslig sier de. Mens de tørt og varmt kjører landet rundt med den stakkars terrengsykkelen på taket av bilen, utsatt for veistøv, salt, hjulbending og alle former for lidelser.

Elektrisk downhill
Det lages elektriske downhillsykler. Det er lurt det. Tenk å spare tiden, kostnaden og sykkelslitasjen heisbasert sykling påfører en downhillhoj, og sykle til toppen av urørte bratte nedoverløyper eller downhilløypa istedet. Komme frem uthvilt men oppvarmet. Og så dundre ned på samme sykkel som du syklet opp på. Dølt sier du? Sjekk ut haibikes elektriske endurorigg.
http://www.haibike.de/microsites/xduro1/fahrwerk_2.html


Populære på kontinentet
Disse syklene er svært populære på kontinentet. Tyskerne og nederlenderne har tatt fremkomsmiddelet til sine bryst, og salget har eksplodert. For elsykkelen gjør det mulig å få mosjon og en friluftsopplevelse til og fra arbeid, og til og fra butikken, som bilen, trikken og bussen ikke gir. Dessuten sparer den miljøet og reduserer kø.

Frekk 29'er
Jeg har nettopp prøvd elsykkel. En frekk 29'er med piggdekk, lånt fra butikken GreenSpeed i Drammen. Jeg brukte den en halvtime i sørpe, snø og på våt is. Fikk jeg hjelp opp bakkene? Ja. Var jeg likevel svett og yr da jeg kom tilbake? Ja.

For ambisiøse syklister sykler ikke like sakte opp bakkene med elsykkel som de gjør med karbonsykkelen sin. De gleder seg over den ekstra farten og tråkker knallhardt på for å forsere 15 prosents stigningene i 20 km/t. 25 km/t. 28 km/t. Det gjorde jeg. Og DET var gøy det!

Jeg kommer aldri til å slutte å sykle manuelt. Jeg tror på hard trening og lette sykler.

Men jeg kommer til å kjøpe meg elsykkel også.

Den skal være en godt utprøvd modell, som jeg vet har god batteritid også i kulde. Jeg kommer nok til å personalisere litt på gaffel- og komponentfronten for øvrig.

Men en slik sykkel vil jeg ha. Også.

Reven og jeg

Lørdag brukte jeg en god del av dagen på sykkeltrening, og en mindre del til transport.

Det småregnet/sluddet litt, og jeg brukte sykkelregnbukse fra Endura, med ull over sykkelshorts inni, vintersykkelsko, neoprenovertrekk til skoene og en goretex-jakke. Ikke akkurat aerodynamisk. Men tørr.

Iblant sykler jeg forbi bilkøer, og jeg gjør det alltid med et stort ondt smil. Jeg vet det er ondskapsfullt. Men det var ekstra godt i går i førjulstria, da jeg hadde noen julegaver jeg måtte anskaffe på Gulskogen. Bilkøen startet ved elven og gikk saakte fremover. Jeg syklet lett forbi hundrevis av biler selv om jeg syklet i snøslaps.

Ondt smil
Jeg passerte blant annet en kjempestor Mercedes-SUV rett ved oppgangen til Gulskogen togstasjon som gjorde det vanskelig for meg å passere. Etter at jeg hadde handlet i tre butikker på Gulskogen-senteret og fått det på plass i sekken, samt sittet litt for å få igjen pusten, dro jeg. Jeg hadde vel brukt iallfall 50 minutter. På vei ut passerte jeg Mercedesen, som ikke hadde fått parkert ennå. Livet som syklist er herlig iblant. Jeg sendte fyren et blendende smil.

Sakte trening
Jeg tok turen opp til Landfalltjern to ganger i går. Nysnø på cirka seks-sju centimeter og sørpeis under. Lenger opp: delvis tørr og delvis våt is og sørpe. Landfalltjern-turen - eller egentlig Landfallhytta-turen, for å få noen ekstra høydemeter - er fin trening på grunn av høydeforskjellen, og stedvis er det så bratt at det er riktig god styrketrening. 

På vei opp slapp jeg meg ned i skogen et par steder. Og fant harespor og revespor. Undres om haren overlevde? Se bilde av mine og revens spor!

 

 
Takk, Giant!
Var innom Giant Store Drammen for å kjøpe noe renseprodukter, og der var det supersalg. Jeg fikk meg en finfin jakke og et finfint sete til veldig lav pris. Takk, Giant!

Jeg fikk meg faktisk bare 800 høydemeter og 25 km i går selv om jeg holdt på timesvis. Og jeg ble sliten på en litt annen måte enn jeg pleier. Sykling i glatte forhold og i snø eller på snø- og issvuller krever rolig tråkk over tid for ikke å skli. Musklene blir brukt på en litt annen måte. Og nedover - som jeg gjorde unna litt fort for å teste dekkene - blir man jo litt anspent.

Alltid sykkelvask
Sykkelvask måtte til selv om jeg var sukkertom og litt skjelven da jeg kom hjem. Salt og møkk overalt på en sykkel som var tindrende ren da jeg startet.

Varmt vann i lavtrykkssprøyteflasken, Muc-Off og sykkelspray ble anvendt før sykkelen og jeg kom oss innomhus og spiste middag.

Salt i såret

Det har vært temperaturskiftninger siden sist. Jeg har syklet hver dag. Foreløpig ikke falt. Iallfall ikke vondt. Jeg jobbet som sykkelbud-vikar i Oslo en vinter for lenge siden. Da falt vi i alle fall en gang hver dag. Men fall i "by-fart" er på sett og vis ikke noen fare. Faren er bilene. Min erfaring er at bilene kjører råere og styggere for hvert år.

BMWer er verstOg som syklister vet: Det er BMW-førere som er verst. Ikke dermed sagt at jeg har noe imot dyre biler; en Porsche har aldri sneiet meg, ei heller noen Ferrari eller Aston Martin.

Jeg registrerer at jeg har for mange pigger til vanlig småglatt føre. Det saltes på de store veiene, og her taper jeg mye fart og tid fordi knastene er høye og piggene er mange. Jeg har også forsøkt rene gummidekk uten pigg. Det går overraskende bra på kaldt føre, men bare til man møter den første issvullen. Svopp sier det, så sitter man på baken.

Jeg begynner å bli bedre venn med Schwalbe Ice Spiker-dekkene. De slipper snø noe lettere enn Suomi-dekkene. Som vintersyklister vet: Man sklir ikke på is - men fordi snø pakker seg rundt dekkene og tilslutt begraver piggene. Se forskjellene under. Jeg er fremdeles veldig begeistret for Suomi-dekket; det er lett, sterkt og sitter veldig godt i svinger.

ProblemsaltSom vanlig begynner salt i bevegelige deler å bli et problem. Jeg skyller sykkelen hver dag med en trykksprøyte (av den typen man bruker til å sette inn huset med soppmiddel) -  gjerne flere ganger, hvis jeg er innom boligen flere ganger i løpet av dagen. Men da jeg bruker sykkelen til transport, blir den ofte stående noen timer full av salt og møkk og is fordi jeg er i et møte eller besøker noen. Det har den ikke godt av.

Jeg har som prinsipp å vaske sykkelen med såpe (Mucoff er mitt valg) og varmt vann på slutten av dagen, men har ikke alltid rukket dette denne vinteren. Et alternativ jeg da bruker er å spraye lett olje på bevegelige deler og trekke over med en fille. Det fjerner mye av det inntørkede smusset.

Jeg lurer på å legge på billigere vinterbremser. XO-bremsene mine fungerer prikkfritt, men reagerer raskt på oppbygging av smuss på rotorene. Og jeg blir jo redd for at smuss skal bygge seg opp og låse forbremsen. Kombinasjonen skitt, salt og olje er som lim også på rotorer.

Sprenge-isDe gangene jeg får vasket tar jeg inn sykkelen rett etter at den er vasket. Vannet fryser nemlig veldig fort til is når det ligger på en kald metallflate, og kan legge seg i kjedeledd, pakninger osv. og sprenge på mekanismene. Sommer eller vinter - uansett årstid lar jeg aldri godsyklene overnatte ute. Så det blir trangt innomhus men det får stå sin prøve.

Jeg ser at XT-pedalene mine begynner å bli slitne av saltet. Rust danner seg her og der. Jeg alternerer med flate pedaler. Men nå skal jeg sette på noen andre klikkpedaler som jeg er litt mindre redd for.

I morgen skal jeg sykle i den varslede nysnøen. Opp og ned til Landfalltjern et par ganger. På veien/grusveien; jeg gleder meg til å gå på ski, og vil ikke ødelegge for løypeleggingen.

Vintersykling: Smale eller brede dekk?

Jeg har tenkt å klare meg uten bil gjennom denne vinteren. Jeg har vintersyklet i mange år, men alltid hatt en sikkerhetsløsning i form av bil på de kaldeste dagene.

Ski og sykkel
Jeg er glad i å gå på ski. Så treningen gjennom vinteren vil i mange tilfeller foregå på plank. Men transporten - den vil jeg søke å gjennomføre på sykkel. Jeg har to barn, og tar ikke sjansen på å sykle til barnehagen med dem i vogn slik jeg gjør på sommeren - sikkerheten må gå først, og mange bilister er tullinger - men egentransport skal jeg prøve å få til på to hjul.

Tar tid
Utfordringen med å sykle på vinteren er først og fremst tiden. Det tar svært lang tid å sykle to-tre mil når det er snø- og isføre. Vaskebrett i form av issvuller er noe av det vondeste man kan sykle på, og det tar tid. Man må også kle seg. Men det legger jeg til grunn at vi nordmenn kan. Det kan være en fordel å droppe klikkpedalene. Både fordi man må balansere mye mer i sakte fart på vinterføre, men også fordi cleatsene og pedalene kan fryse til. Og bare noen få vintersykkelstøvler er varme nok til NORSK vinterbruk.

Gamle kjemperJeg prøver nå ut flere sykler: En rimelig stålsykkel med gamle Nokian 296 på - funker greit. Jeg er fan av disse gamle Nokiankjempene. De har vært ekstremt solide. De vrir seg litt på sidene når farten blir høy, men de har vært de beste vinterdekkene i snart 20 år.

OK. Så har jeg en karbonsykkel med to forskjellige dekk:

Schwalbe Ice Spiker bak. Disse revna på første tur. Se over. Jeg ble skuffet og overrasket. For de var dyre, og ble anbefalt meg av butikken (Spinn på Majorstua). Jeg måtte bytte slange i minus 10. Det var interessant, for det skjedde langs veien i mørket, med høye brøytekanter på sidene, og bilene tar ikke hensyn til syklister generelt, og iallfall ikke når man står stille og mekker og tar opp veibanen deres. Jeg har limt den revnede sideveggen både innvendig og utvendig og sykler med dekket nå.

De nye og overraskende lette Suomi Hakka WXC 300 (se bilde)

 
 

foran. De beste vinterdekkene jeg noensinne har prøvd - bil, sykkel , choose your weapon - disse er det fremste du får nå.

Jeg holdt stor fart her i forrige uke på hard rimete sti. Kom for fort inn i en sving og visste med meg selv at nå ville jeg tryne. Men dette dekkoppsettet holdt meg på sykkelen. Jeg har ikke ligget så hardt på i en sving på lenge - og dette var glatt underlag - men jammen satt det. Skled litt på grunn av G-kraften, men det slapp ikke helt. Veldig positivt overrasket. Til isete terreng er et oppsett med disse dekkene veldig bra.

Er smalere løsningen?Men hva med vei? Vel - på nysnø pakker det seg og man mister etterhvert grepet. Jeg skal nå prøve ut noen mye smalere piggdekk og bruke søleteori: Tynne dekk skjærer gjennom den mykeste søla og finner veien ned til grep. Stemmer det for pigg? Vent og se!

Snart får jeg nok et sett på nok en sykkel. Mer om det om noen dager. Stikkord er: større hjul, smalere dekk. Jeg er svært spent. Skal det endelig bli høyere fart på vinterføre?

mvh Audun