Holke rocker

Min nye sykkel - en Hardrocx Stone Machine Winter Edition - har ankommet! Jomfruturen er gjennomført! Og forventningene mine - som var store - er overgått!

Først la meg presisere at jeg nylig er blitt stolt (dog ubetydelig) leverandør til Hardrocx, og i den forbindelse har jeg fått kjøpe en Stone Machine til rabattert pris hos dem. Jeg er altså ikke uten bindinger til dette produktet.

 Sammenskruingsopptur
Det kan ikke få overskygge at dette er en gnistrende bra sykkel - til en rimelig pris.

Oppturen begynte under sammenskruing. Girene var ferdig justert. På hver lille skrue - stem, styrelager, alt - satt høykvalitets fett. Vi som skrur mye sykkel vet at slikt er viktig. Mange norske sykkelbutikker gidder ikke. Her har Hardrocx forsikret seg om kvaliteten til sluttbruker ved å utstyre skruer, lagre osv med fett allerede i produksjon i Asia. Slik lettes arbeidet til forhandlerne som skal skru syklene sammen for kunden ved salg - og en potensiell feilkilde elimineres. Dønn imponerende.

Hvorfor er slike bagateller så viktig? Jo. Sist jeg kjøpte ny sykkel - en adskillig dyrere sak fra en kjede - var sammenskruingen dårlig. En spacer manglet blant annet mellom pedal og krankarm, noe som gjorde at gjengene røk og krankarmen til slutt måtte byttes. Bare en veldig god sykkelmekaniker - Kjetil hos Intersport Drammen - som tok ansvar og ryddet opp i fadesen en søsterbutikk i Oslo hadde gjort - gjorde at jeg ikke leverte sykkelen tilbake. Finishen er viktig. Ikke bare for utseende og så videre - men fordi enhver detalj på en sykkel er sentral for dens funksjon.

Center lock
Jeg monterte Shimano-bremser for første gang. Jeg har vært bittelitt skeptisk til Center Lock. Innfestningen av skiven ligger så tett til sentrum av den - og navet - sammenlignet med 6 bolt at belastningen på mekanismen blir større enn ved 6 bolt. Dreimomentet ved bremsing er større jo lenger ut på skiven innfestingen ligger.

Likevel: Når jeg leser at skivene skal festes i hjulet med 40 nm moment - ja, det står 40, ikke 4 - skjønner jeg at dette er dønn sterkt. Et blikk på de solide skivene er dessuten nok til at jeg vet at de kommer til å tåle en smell - ulikt mine hyperdyre Avid-skiver på en annen sykkel, som jeg elsker, men er veldig redd for.




Fornuftig utstyrDette er ikke en knalldyr karbonsykkel med det letteste utstyret. Dette er en vintersykkel med avtagbare skjermer, solid og fornuftig Shimano Deore-utstyr, og sterke 29'er-hjul. Jeg har kjøpt den for å bruke gjennom vinteren som en erstatning for min karbon 26'er med dyrt utstyr.

Prøveturen fortalte meg at det er mer enn en erstatning - det er en forbedring hva gjelder vintersykling. 29'erhjulene ruller lettere over issvuller. En noe mer oppreist sittestilling gir bedre oversikt og raskere reaksjonsevne blant julestressa bilister. Aluminiumsrammen er svært høy kvalitet og dønn stiv i krankpartiet. Dette overrasket meg. Jeg trodde rimelig krankutstyr på Deore-nivå skulle vise seg å være noe mer ettergivende. Not so. Høy stivhet. Bedre enn FSA-kranker som koster mer. Dette er det ene området på en sykkel som må være helt stivt hvis man skal sykle mye.

Soliditet viktig
Hvorfor er det viktig med solid utstyr på vinteren?

På grunn av saltet og issprenging. Salt dreper alt av stål, og gjør sitt beste for å misfarge, svine til og generelt bedrive ondskap mot aluminium, titan og karbon. Og dekk.

Det vil si at dersom du kjøper en fornuftig sykkel, går den belastning salt betyr for utstyret, utover en rimelig krans og et rimelig kjede istedetfor tandert dyrt utstyr. I tillegg: med mer solid utstyr er mekanismene noe mindre fintfølende enn ved de dyreste utstyrsgruppene. Det er plass til mer snø og is og møkk på drev, i gir og overalt ellers uten at mekanismene blir upresise.

I tillegg kommer at man tryner iblant på sykkelføre. Sånn er det bare. Føret er uforutsigbart. Fortauene blir til brøytekanter. Brøytekantene blir til isvegger. Det er bedre å tryne, og følgelig og banke og slå, en rimelig sykkel enn en kjempedyr - og rimelig utstyr tåler som sagt mer bank. Jeg vet ikke hvor mye en karbonkrank fra SRAM eller FSA tåler av stygt sidefall med meg oppå sykkelen, der krankarmen og pedalen tar all julingen. Men følelsen min er at den tåler mindre enn en aluminiumssak fra Shimano.

Is sprenger
Issprenging tar på mekanismene på en annen måte. Milde timer på dagtid avløses av kalde nattestid, eller friksjon i mekanismer smelter is til vann. Når det fryser sprenges mekanismene litt. Men billige mekanismer tåler mer juling enn for eksempel XTR og XO. (Jeg tror ikke dette gjelder for SRAM XX1/XO1, fordi det er solid dimensjonerte greier med noe færre bevegelige deler. Men jeg vet ikke.)

Uansett pris: En vintersykkel bør passes godt på. Med Stone Machine kan du ta noen snarveier og droppe vedlikeholdet. For den er solid og laget for vinter. Men er du glad i sykkelen din, passer du på den likevel. Jeg vasker alltid sykkelen min kveldstid når det er vinter, og setter den innendørs. Er jeg innom kontoret på dagtid og den må stå en stund ute, skyller jeg rotorer og drev/kjede med vann. Er jeg i eksternt møte med sykkel, prøver jeg å hente vann i drikkeflaska og gjøre det samme. Dette skal jeg fortsette å gjøre med min nye 29'er.

Gummi
Litt om dekk. Suomi Gazza Extreme-settet som sitter på Stone Machine originalt er isdekk med 294 pigger. Dekkets sider er prioritert høyere, med høyere piggtetthet, enn rullebanen. Dekket er noe snillere enn de mest aggressive dekkene fra samme produsent og hovedkonkurrenten.  Dette gjør dekket svært godt egnet til helvintersbruk på alt fra snø, snø til delvis saltede/bare veier og holke. Det er et godt dekk til lange turer.

Det objektive grepet er noe svakere enn grepet til de mest ekstreme dekkene, men dette kompenseres av større hjul. Grepet var overraskende bra. Se under for imponerende korte bremsespor på våt holke over Liertoppen i dag. I forsiktig sving er det et svakt punkt i dekket, mellom rullebanepiggene og sidepiggene. I kraftigere sving sitter dekket svært godt på sidepiggene.

Pigg eller ikke: Man må vite at det er is man sykler på. Aldri sykle langs en issvull og prøv å svinge over i svullens/isens lengderetning. Vekt bak piggen er avgjørende. Balanse og mykhet er nesten like viktig som piggen i seg selv. Hvis jeg skifter disse dekkene i vinter, er det ikke til mer aggressive, men snillere dekk med færre pigger. Gjør jeg dette, vil det være fordi veiene er saltet og jeg skal på langtur.

Sparer setet
Andre detaljer? Setet er fint, så fint at jeg skal ta det av for å spare det og ikke utsette det for vinterjuling. Jeg skal sette på et sete som har sett sine bedre dager, og som jeg er veldig trygg på. Et Selle - selvfølgelig. Styret er bredt og holkene myke. Pedalene ser fine ut - jeg satt umiddelbart på SPD-pedaler og har ikke prøvd dem.

Rammen imponerer. Finishen er strålende, og jeg er litt lei meg for det jeg kommer til å utsette sykkelen for. Linjene fører fremover og hjelper syklisten mentalt å komme frem. Mens jeg har syklet 29'ere før, har jeg ventet med å kjøpe fordi jeg synes de er litt trege i handlingen. Det er ikke tilfelle med Stone Machinen min, som jeg bevisst har bestilt noe for liten (16' til mine 175 cm). Den er kvikk, lett manøvrerbar og har faktisk ikke veldig mye større hjulbase enn min 26'er.

Sinnagaffel
Gaffelen er en skikkelig sinnagaffel. Og den står nok for mye av lekenheten. Null offset. At det var? spør du. Ja. Null offset. Rett som en strek fra styrerøret. Her er det rammegeometrien som hjelper litt til med å slakke vinkelen totalt sett slik at forhjulet ruller over og ikke stopper mot hindringer, men totalbildet er en leken, nesten nervøs front. Den første 29'eren jeg har følt meg hjemme på.

Nå skal jeg ut og teste i terreng. Og kjenne på grensene for dekkene i svinger. Så lenge innerfoten er løs og farten ikke er for høy, går det fint, og det er faktisk en viktig øvelse med nye piggdekk.